[English Translation]

Sophisticated Adult Pop

By Kjeld-Willy Hansen, 11 March 2008

Yes! For a debut album, there is a lot to be said for Even Kern’s ”Did” (from Stavern, Norway). This is sophisticated adult pop with beautiful arrangements, jazzy veneer, symphonic swells and light, funky rhythms.

… the album sounds wonderful, clever and smooth, with string instrument arrangements, fine-tuned choir arrangements, acoustic guitar solos, emotional vocals – at times intensely spoken – and powerful metaphors.

…if you have a penchant for comfortable, ear-friendly pop with hummable refrains and elements of lazy jazz feeling as well as West Coast funk, electric piano and keyboard, violin and cello, bass programming and beautiful guitar solos, then this album has a lot to offer.

… the more one listens, the more one discovers small paths and clear directions in this consistently ”positive” musical landscape. Kern definitely knows what he’s doing, and has both the musical talent and technical skills to accomplish his ”vision” and in many ways make a well-integrated album.

… one must admit that this is a superb, thoroughly-prepared production with cool arrangements, dynamics and details; sexy, edgy rhythms and suitably catchy, laidback ballads…

Several of the eleven songs, all his own compositions, are indeed quite immediately ear-friendly and should appeal to many people, such as ”An Angel’s Silhouette”, ”Remember This”, and especially ”Stars” – a moving homage to a deceased friend from Kern’s district.

Give ”Did” time. There is obvious musical talent to be found here.

[Norwegian - Original Review]

Sofistikert voksenpop

Jo da! Til debutant å være er det mye fint å si om staværingen Even Kerns «Did». Dette er sofistikert voksenpop, med lekre arrangementer, jazzy ferniss, symfonisk brus og småfunky rytmer. Men det hele er så penpolert at det blir en tanke pregløst.

Ved første ørekontakt duver det hele flott og flinkt og glattbarbert avsted. Med strykearrangementer, finstemt koring, ekvilibristisk akustiske gitarsoli, følelsestung vokal - tidvis inderlig snakkende - og mektige metaforer.

På den annen side skal man ikke nødvendigvis ventilere negative vibber fordi man ikke får ståpels av sjangervalg og lyriske linjer som «Talk like God, but our vision is gold» og «You're an angel silhouette».

For ynder man behagelig ørevennlig pop med nynnbare refrenger og innslag av både lat jazzfeeling og westcoastfunk, el-piano og keyboard, fiolin og cello, bassprogrammering og lekne gitarsoli, har dette albumet en del å by.

Noen musikalske milepæler flyttes ikke, og kitchen vinker ved både den ene og andre svingen. Men ved flere gjennomlyttinger oppdager man både små stier og klar retning i dette gjennomført «positive» musikalske landskapet. Kern vet definitivt hva han driver med og har både musikalitet og tekniske ferdigheter nok til å gjennomføre «visjonen» og lage et på mange måter helstøpt album.

Selv om undertegnede ingenlunde befinner seg i samme lydlandskapet, er det bare å medgi at dette er en flott gjennomarbeidet produksjonen med kule arrangementer, dynamikk og detaljer, sexy eggende rytmer og passe catchy-laid-back ballader, som garantert crooner hjem i et hvert cocktailparty der den velkledde suffisanse og parfymerte taffeldans hersker.

Dette verken vondt eller fornærmende ment, men det er altså der den vennlig hvitkledde komponisten åpenbart ønsker å være. Han bør få en del gjester og nye venner av den grunn. Et par-tre av de i alt elleve egenkomponerte låtene er sågar svært så umiddelbart ørevennlige og bør treffe mange: «An Angel's Silhouette», «Rembember this» og ikke minst «Stars» - en gripende hyllest til en avdød kamerat fra distriktet.

I sum: Gi «Did» tid. Her er det et åpenbart musikalsk talent som melder seg.